Trett av oksygen-teorien om den kambjanske eksplosjonen? Her er Kreftteorien
Evolution news; 6. febr. 2018
Oversatt herfra.


Bilde 1. Fossil -tumor. Kreditt: Emma Hammarlund og Sofie Mohlin, via Lund Universitet.


Du trodde du hadde hørt alt? Alle de desperate materialistiske teoriene som ønsker å forklare utbruddet av biologisk nyhet for ca. 530 millioner år siden, som Meyer skriver om i Darwin's Doubt -lenke. Du tok feil. Her kommer Lund Universitet i Sverige med en " Ny hypotese om hvorfor dyr ble mangfoldige på jorden -her." Gjør deg klar for kreftteorien om den kambriske eksplosjonen.
-Kan svulster lære oss om dyreevolusjon på jorden? Forskere tror det, og presenterer nå en ny hypotese om hvorfor dyrediversitet økte dramatisk på jorden for omtrent en halv milliard år siden. En biologisk innovasjon kan ha vært nøkkelen .
Ikke mange av oss som har sett venner lide eller dø av kreft, ville fremheve tumorer som "biologiske innovasjoner" som fører til noe godt.


-Den nye hypotesen hevder at den dramatiske diversifiseringen av dyrene skyldes en revolusjon innen dyrets egen biologi , snarere enn i den omkringliggende kjemi på jordens overflate.
Dette vil bli en tøff oppgave, men vennligst, la oss gi dem deres plass på Kambrisk gong-gong showet -her; og prøve å forstå deres handling. Det er godt å se at de kaster ut oksygen teorien, oppfølgeren til den verste forklaring. Rimeligvis, mangler "en årsakssammenheng mellom den kambriske eksplosjonen og økende atmosfærisk oksygen, overbevisende bevis ." Med kløende ører venter vi deres overbevisende bevis for den nye hypotesen.

Lederen bak kreftteorien er geobiologen Emma Hammarlund. Hun kom i kontakt med en svulstbiolog, Sven Påhlman, for å vurdere hvordan kreft virker som en multicellular organisme.
"Jeg ønsket å lære hva svulstforskere observerer daglig, når det gjelder vevsvekst og hvordan den relaterer til oksygen. Tumorer er tross alt, og dessverre, vellykkede versjoner av multi-cellularitet ", forklarer Emma Hammarlund.
OK, så vi har multicellularitet. Tumorer ser ikke ofte ut til å få øyne og sammenhengende lemmer til automatisk å vokse frem. Så vidt vi kan si, ser tumorer bare ut til å være gode til å drepe sine verter. Hva skjer med denne nye hypotesen?
"Teamet, inkludert også svulstbiolog Kristoffer von Stedingk ved Lunds Universitets pediatri-avdeling, taklet det historiske spørsmålet om hvorfor dyr utviklet seg så sent og dramatisk med nye ledetråder fra tumorbiologi.
I utgangspunktet så de på stamceller for å se hvordan de reagerer på oksygen. Vanligvis er lav oksygen (hypoksi) en trussel mot en celle, og stamceller er spesielt følsomme for hypoksi (er du fortsatt med?). Stamceller har derfor forskjellige mekanismer for å håndtere fluktuerende oksygenivåer. Vel, .. det gjør svulstceller også!

Bilde 2. Kreft krever tidlig diagnose


"Disse systemene involverer et protein som kan "lure" celler til å fungere som om innstillingen var hypoksisk. Dette kan også lure celler til å få stamcelle-lignende egenskaper."
Kreftceller, sier de, er i stand til å opprettholde sin stamcelle-lignende egenskap, til tross for lavt oksygennivå. Dette gir dem friheten til å utvikle seg, akkurat som mikrober fant en måte å bruke sollys på.. Du må kanskje lese disse nyhetene flere ganger for å se hvordan de kommer fra punkt A, en ukontrollert svulstcelle, til punkt B, en trilobitt.
"Den nye hypotesen som gir kreditt til en biologisk innovasjon for å ha utløst dyre-diversifisering, ligner på hvordan vi tenker på biologiske innovasjoner som forandret livet i fortiden. Bare at nærværet av gratis oksygen er resultatet av at noen mikrober finner en måte å bruke sollys på for å få energi. Dette var også en biologisk hendelse.
Dr. Hammarlund er litt klarere om hva hun mener i sin artikkel i The Conversation -her, "Kreftsvulster kan bidra til å løse mysteriet om den kambriske eksplosjonen."

 


Kan svulster hjelpe oss til å forklare eksplosjonen av livet på jorden? Forskere har typisk forklart historien da store dyrearter ble mye mer varierte veldig raskt som følge av planetenes økende oksygenivå. Men mine kolleger og jeg har utviklet en ny ide om at endringen kan ha startet innen dyrs egen biologi , basert på bevis fra proteiner som finnes i svulster. Det var ikke før dyr utviklet disse proteinene at de kunne dra nytte av oksygen og starte å diversifisere.
Denne nye hypotesen fremstår delvis motivert av at oksygenteorien ikke er i stand til å gjøre rede for den kambriske eksplosjonen. Her er hvordan den går. Kort sagt, proteiner "utviklet" ut av ingenting. Ved en tilfeldighet ga de celler muligheten til å "dra fordel" av oksygen. Dette satte dem fritt til å diversifisere. Og så får du: trilobitter.
Forklarer hun nøyaktig hvordan de diversifiserte til dyr med multi-system lag, hierarkiske kroppsplaner med komplekse systemer og atferd? Ikke i det hele tatt. Ta en titt på denne nyoppdagede kambrianske børste-ormen fra Marble Canyon i Canada, og se om det ser ut som produktet av en svulst som er fri for å diversifisere ( Live Science -her).
Kanskje den originale artikkelen i Nature Ecology & Evolution -her; kan klargjøre ting. Tittelen er, "Refined control of cell stemness allowed animal evolution in the oxic realm." Den fag-felle vurderte forklaringen følger:
"Dyrediversifisering på jorden har lenge vært antatt å være forbundet med det økende omfanget av oksygenrike nisjer. Her utfordrer vi den visningen. Vi begynner med at hypoksi (<1-3% O 2 ) opprettholder cellulær umodenhet (stamcelle-nivå), mens voksne stamceller kontinuerlig - og paradoksalt - regenererer animalsk vev i oksygenrike omstendigheter. Nye innsikter fra svulstbiologi belyser hvordan stam-celle-likhet likevel kan oppnås gjennom virkningen av oksygen-sensende transkripsjonsfaktorer i oksiderende, regenererende vev. Vi foreslår at disse hypoksi-induserbare transkripsjonsfaktorene ga dyr en enestående kontroll over stamcelle-nivåer som tillot dem å takle svingende oksygenkonsentrasjoner. Dermed aktiverte en forfining av den cellulære hypoksia-respons maskineriet stam-celle-likhet ved oksiderte-forhold og tillot deretter dyrene til å utvikle seg inn i oksygen-sfæren. Dette syn på utbruddet av dyre-diversifisering er i overensstemmelse med geologiske bevis og gir et nytt perspektiv på utfordringene og utviklingen av multicellulært liv."

Bilde 3. Mikrober

Fra dette ser du at alt de virkelig gjør, er å "muliggjøre" at mikrober utvikler seg til dyr, uansett hvor mye oksygen som er til stede. Forfatterne gir mikrober nye transkripsjons-faktorer som ikke begrenser virkningen av stamcelleegenskapene etter hvert som oksygenivåene øker. Mikrober kan nå bli "vellykkede versjoner av multi-cellularitet" lik kreft-svulster, og utvikler seg dermed til de kambriske dyrene. Går vi glipp av noe? Vil dommerne gonge ut dette showet ennå?
I sin siste bok, Zombie Science -her , Jonathan Wells har allerede 'gonget ut' kreft-handlingen når den opererte et annet sted. Evolusjonister føler seg deprimert over mangel på entusiasme for darwinismen i medisinsk vitenskap. Et nylig papir i PLOS ONE innrømmer dette -her:
"Evolusjonær biologi har for tiden en marginal plass innenfor medisin . Det er endog en betydelig tendens til å unngå "e-ordet" i biomedisinsk litteratur når det refereres til anti-mikrobiell resistens."
I kapittelet om antimikrobiell eksistens som et evolusjonsikon (kapittel 8) diskuterer Wells krefthypotesen som et annet foreslått eksempel på "artsdannelse". Denne påstanden går tilbake til Julian Huxley i 1958, og fortsetter i dag. Helt nylig brukte Joshua Swamidass kreft ikke som et eksempel på artsdannelse, men for evolusjon ved mutasjon og utvelgelse av de "mest-egnede varianter" (ikke mest egnet for verten, åpenbart). Swamidass og andre prøver å se svulstceller som innovatører. Wells ser på eksemplene fra evolusjonister og finner at de mangler sanne nyheter. De bare kobler om eksisterende komplekse funksjoner som har eksisterende komplekse ressurser å trekke på (s. 166). Dette er ikke innovasjon. Det er mer som tyveri å regne.


Evolusjonær teori gjør dessuten lite for å lede medisinsk vitenskap til nye behandlingsmuligheter for kreftpasienter. Verdien er "tvilsom, i beste fall", konkluderer Wells (s. 167). Det mislykkes visselig som bevis for evolusjon.

Bilde 4. Kreftfremkallende mutasjoner


"Men noen mennesker hevder at kreft i det minster er av verdi for å gi bevis for evolusjonsteori. Noe virker ikke riktig her. Ifølge evolusjonsteorien stammer menneskekroppen fra mutasjon og utvelgelse, selv om bevisene viser at disse prosessene ikke kan produsere noe i likhet av en menneskekropp. Nå har vi bevis på at mutasjon og utvelgelse kan produsere kreft, som ødelegger menneskekroppen. Hvordan støtter det evolusjonsteorien? (s. 167-168)."
Ved å bruke denne begrunnelsen til Hammarlunds krefthypotese for den kambriske eksplosjonen, finner man ingen bevis for at svulster kan innovere kroppsplanene for kambriske dyr. Jonathan Wells siste avsnitt gjelder også her:

-Darwinistisk evolusjon trenger eksempler på biologiske prosesser som bygger nye former og funksjoner. Kreft ødelegger disse tingene. Å si at kreft er bevis for at biologisk evolusjon er som å si at jeg har en teori som forklarer fremveksten av moderne sivilisasjon, og bevisene for teorien min er de levende dødes natt. ('night of the living dead' -s. 168).


Så til kreft-teorien om den kambriske eksplosjonen, den mest desperate til nå, bruker vi gong-gongen og venter på neste akt.

Tager: Kambrisk eksplosjon; Darwins Doubt; J. Wells; Oksygen-teorien; Zombie-Science.

 

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund